<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0">
<channel><generator>iloblog 1.0</generator><title>Jørgens blogg Feed</title><link>http://jorgenbloggen.bjorkligarden.com/</link><description>&lt;p&gt;Bloggen vil inneholde mine tanker og syn på verden, eller rett og slett være et sted jeg lufter litt frustrasjon.&lt;/p&gt;</description><item><title>Har satt mine langsiktige målsetninger</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=10</link><description><![CDATA[  Da kan jeg likegodt skrive det svart på hvitt: Jeg har som mål å kvalifisere meg for NM i gjeterhund innen år 2017. Det er et langsiktig mål, og kanskje et forsiktig mål. Men innser at jeg ikke har nivået inne og at en må forvente å bruke mye tid på trening for å oppnå nødvendig fremgang. 
 De første av de to håpefulle kandidatene som jeg disponerer er Saria: 
   
 Hun er kommet lengst i og med at hun går klasse 3 prøver. VI har en jobb å gjøre med timing, samt å få hunden til å jobbe på litt lenger avstand fra sauen. Kan bli bra etterhvert. Saria er 5 år og er den som fungerer best i arbeid hos meg. 
 
 Den neste jeg disponerer er Gullet: 
   
 Gullet er snart 2 år og er en liten nøtt å knekke. Hun fremstår som litt myk å jobbe med, samtidig som hun har et sterkt blikk og virker uredd overfor sauen. Jobber for tiden med å få bygd ut en avstand mellom sauen og hunden, for i neste omgang bruke dette for å trene inn vinkling og utgang. Hun har litt dårlig vinkling og vil helst gå rett mot sauene. Gullet har jeg virkelig tro på kan bli god. 
 ]]></description><pubDate>Tue, 31 Jan 2012 14:15:22 +0100</pubDate><category>Gjeterhund</category></item><item><title>Matproduksjon, en egoistisk greie eller et felles ansvar?</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=9</link><description><![CDATA[  Det er dags igjen. Tid for nye landbruksforhandlinger mellom Staten og landbrukets organisasjoner Norges bondelag og Norges bonde og småbrukarlag. Tradisjonen tro er Staten forsinket med sitt tilbud. Det blir interessant å se hva som blir resultatet av forhandlingene. Regjeringspartiene har jo hatt forpliktende landsmøtevedtak om at inntektsgapet i mellom jordbruket og sammenliknbare grupper må utjevnes. 
 Nå skal ikke dette blogginnlegget handle om jordbruksforhandlinger på høyt nivå. Den enkelte bonden har lite påvirkningskraft i selve forhandlingene. Påvirkningene må jo komme gjennom arbeidet på lokalnivå i bondeorganisasjonene eller den dagen stemmeseddelen skal puttes i stemmeurnen. 
 Nei, vel så interessant synes jeg det er å lese debattinnlegg på nettaviser under artikler som er landbruksrelatert, og gjerne med tema rovviltforvaltning eller jordbruksoppgjør. Gjentakende innlegg er for eksempel:  -Gårdbrukeren er en snylter som andre må fø på for at de skal kunne drive sitt virke.  -Bonden er en snylter som ikke passer på sine dyr.  -Svensk mat er så billig i forhold til den norske som er av så dårlig kvalitiet(?).  -Vi kan bare legge ned det norske landbruket og kjøpe maten billig på verdensmarkedet. -OSV OSV... 
 Er det virkelig slik at den norske befolkningen har fjernet seg så radikalt fra landbruket, at de fleste ikke har et forhold til det lenger? Nei, det tror jeg selvfølgelig ikke. Det er noe som heter: den som tier den samtykker. Det er vel heller slik at et mindretall ikke klarer å se større sammenhenger, og raljerer på diskusjonsforumene med flest mulig innlegg for å rakke ned på norsk landbruksproduksjon. 
 Det kan ikke være slik at vi skal belage oss på bare import av mat. Verdens befolkning er økende og med et begrenset produktivt areal til jordbruksproduksjon vil det tvinge seg frem en situasjon hvor landene må sikre matproduksjon til egen befolkning. Hvilken logikk er det da å legge ned landbruket i Norge? Hvem skal vi kjøpe fra når ingen lenger vil selge? 
 For egen del er jeg gårdbruker og stolt av det. Likevel bruker jeg å si at jeg driver gården litt som en hobby. Jeg har arbeid utenom bruket og henter mesteparten av inntekten der. Så inntekten fra bruket er ikke den største drivkraften. Vel så viktig er det å drive tradisjonene på gården videre, og være med som en bidragsyter til å produsere norsk mat av god kvalitet. Det kunne selvfølgelig vært hyggelig å få litt større avkastning for arbeidsinnsatsen som legges ned. En får sette sin lit til kommende jordbruksforhandlinger. 
 Men tilbake til spørsmålet i overskrifta: Klart det er et felles ansvar! Nå er kostnadsnivået såpass høyt i Norge at landbruksnæringen er avhengig av støtte for å dekke kostnadene. Dette må dekkes inn over den enkeltes skatteseddel og ved økte matpriser. Vi har jo en lønnsutvikling i Norge som er med og bidrar til kostnadsveksten. Mye vil ha mer! Men det skal ikke være sånn at noen grupper blir tapere på bekostning av resten... 
 Og produksjonstilskuddet som er ment til å dekke høye produksjonskostnader, det er ikke bare et tilskudd til bonden, men også et tilskudd til forbrukeren. Det er med på å holde matprisene kunstig lave. Ergo landbruksstøtten kommer alle til gode. 
 Enough said. Over til sport. 
 ]]></description><pubDate>Mon, 09 May 2011 12:35:45 +0200</pubDate><category>Politikk</category></item><item><title>Skal utlendingsnemda drive med tilfeldig saksbehandling?</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=8</link><description><![CDATA[  Bare for å ha det sagt; jeg har ingenting mot Marie Amelie som person og har ingen motforestillinger mot at hun eventuelt skal få permanent oppholdstillatelse. 
 Det jeg finner rart er at denne dama vekker så voldsomt sympati i befolkningen. På et øyeblikk har det vokst frem store støttegrupper på facebook for at Marie skal få bli i landet. Jeg mener folk må klare å se forbi, at Marie ser ut som en hyggelig og velutdannet kvinne og se på systemet. Er det slik at regelverket tilsier at utlendingen ikke kan få permanent opphold, så skal vedkommende sendes ut. Vi kan ikke begynne med usaklig forskjellsbehandling, selv om søker heter Marie i stedet for Mohammed, Ahmed eller Mustafa.  
 Nå vil selvsagt noen si at alle må få en individuell behandling av sin søknad. Det mener selvfølgelig jeg også. For å ivareta sin rettsikkerhet er det viktig at alle får vurdert sin søknad, og at momentene veies opp til et resultat: Opphold eller ikke. 
 Nå er jeg ikke i mot innvandring, absolutt ikke. På mange måter er det positive tilskudd til samfunnet. Derfor er det kanskje på sin plass med en oppmykning av regelverket. Slik at vi får plass til både Marie, Mohammed, Ahmed og Mustafa. 
 ]]></description><pubDate>Sun, 16 Jan 2011 23:06:37 +0100</pubDate><category>Politikk</category></item><item><title>Hus!!!!</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=7</link><description><![CDATA[  HUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 
   
 ]]></description><pubDate>Fri, 06 Aug 2010 13:06:32 +0200</pubDate><category>Tanker om så mangt</category></item><item><title>Lykken er en blå ballong</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=5</link><description><![CDATA[  Det er ikke sunt å tenke. I alle fall ikke for mye. Men jeg har tenkt mye idet siste. Veldig mye. På det å ha det bra med seg selv. Hva skal egentlig til for at man skal føle seg lykkelig? Må alle drømmer en har i livet oppfylles for at en skal bli lykkelig?  
 Tror ikke det. Jeg tror heller på at det er små detaljer i livet som gjør avgjør hvor lykkelig en føler seg, og at det betyr noe om en føler at en mestrer noe. Kan en på slutten av dagen se seg selv i baderomsspeilet og nikke annerkjennende til seg selv og si at dette gjorde du bra. Da har du oppnådd noe og har det nok godt med deg selv. 
 I løpet av livet mitt så er det et øyeblikk som står frem som det ultimate øyeblikket av lykke. Jeg kan beskrive det slik: Jeg står fremfor vinduet og ser ut. Ute er det mørkt. Verden står stille. Jeg har helt koblet ut det som skjer rundt meg. Det sner ute. En og annen bil kjører forbi der ute i mørket, uten at det betyr noe som helst. Jeg ser ned i armene mine, mens det triller noen gledestårer ned over kinnet mitt. Der ligger det vakreste og mest fullkomne jeg noen gang har sett. Min datter som for noen få minutter siden så dagens lys. Rundt klokken 3 om natta den 24. november 2007 skjedde dette. 
 Livet er fullt av opp og nedturer. I dette tilfellet består nedturen i at jeg har mistet den daglige kontakten med min datter. Det føles som et åpent sår som aldri vil gro. 
 Men nok om det. Dette handler ikke om nedturer og ulykke, men om lykkefølelse og kanskje om det å tenke for mye. Når jeg tenker på den skjønne datteren min, så kan jeg ikke fri meg for tanken på om det bare kommer til å gå nedover fra nå. Kommer jeg aldri mer til å føle meg så lykkelig som den spesielle dagen? 
 Skummel tanke... 
 En er sin egen lykke smed. 
 ]]></description><pubDate>Wed, 19 Aug 2009 17:44:02 +0200</pubDate><category>Tanker om så mangt</category></item><item><title>Working on a dream</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=4</link><description><![CDATA[  Det er fint å ha drømmer, noe man kan strekke seg mot. Noe som kanskje er uoppnåelig, men som holder en oppegående og driver en fremover. 
 For tiden har jeg tre spennende drømmer: 
 Det går så bra med hundetreninga for tiden. Drømmer om å få til veldig gode arbeidshunder av Hedda og Saria, som jeg kan være stolt av å bruke. Med den fremgangen de har vist og den arbeidslysta de har, så er det en drøm som er fullt ut realiserbar. For å få en topp konkurransehund så må jeg nok skaffe meg en ny valp som er registrert med stamtavle. Da har jeg lyst å få tak i en valp med foreldre som har prestert godt på prøver. 
 Neste drøm handler om jobbsituasjonen. Jeg trives utrolig godt og føler meg godt mottatt. Nå har jeg også fått beskjed om at 40 % av stillinga blir som varestrømsrådgiver med store muligheter for å utvikle jobben min dit jeg ønsker. Nå har jeg mulighet til å virkelig utvikle meg faglig sett innenfor småfe, og kanskje få god bruk for utdanninga mi som går på husdyrernæring. Drømmejobb!!! 
 Den tredje drømmen går på noe så banalt som drømmen om å finne den store kjærligheten igjen.  
 Jeg har det i grunnen veldig bra nå! 
 ]]></description><pubDate>Thu, 09 Apr 2009 05:37:34 +0200</pubDate><category>Tanker om så mangt</category></item><item><title>Ensomhet</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=3</link><description><![CDATA[  Når æ våkna i kveld eller rettere sagt i natt, etter noen timers blund, så kjente æ ordentlig på følelsen av å være ensom. Æ kjente et stort savn etter noen som kan bety noe helt spesielt for mæ. Det va overhode ikkje en god følelse. Det va jo ikkje sånn her livet skulle bli... 
 På dagtid går alt bra. Æ har begynt i en ny og spennende jobb på medlemssenteret på Nortura, hvor utfordringene kommer til å stå i kø. Det like æ, men det hadde vært fint å hatt noen å dele gleder og sorger med på fritida. Noen man bare kunne holde rundt og kjenne korr bra livet kan være. 
 Det blir ikkje det samme å snakke med familie og gode venner, sjøl om det selvfølgelig hjelper på. 
 Æ e sannsynligvis alt for kresen med tanke på den æ ønske å finne der ute, noe som gjør at æ nok kommer til å ende opp som en gammel, ensom og bitter mann. 
 I hate this part right here... 
 No e det snart på tide å skrive et glede og/eller et humor innlegg. 
  
 ]]></description><pubDate>Fri, 03 Apr 2009 03:10:24 +0200</pubDate><category>Tanker om så mangt</category></item><item><title>Mangel på ambisjona??</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=2</link><description><![CDATA[  Forbanna Liverpool.... 
 Her har man vært ihuga supporter siden man va bitte liten, og gått rundt å venta... å venta... å venta på at Liverpool endelig skulle knø det der ekle, heslige og for å ikke snakke om motbydelige Manchester Unitedlaget ned i søla og endelig vinne Premier League. Det e lenge sia dem vant ligaen, og dem har faktisk aldri vunnet premier league. Og i år så ser det ut som at endelig har laget noe stort på gang, knallstart på sesongen og serieleder ved årskiftet. Men så begynne dem på en serie med uavgjortresultat som gjør at United snik seg forbi og har en topoengsledelse med 1 kamp mindre spilt. Det virke som at laget blir feigt og skal safe inn 1-målsledelsa mot antatt mye svakere lag. Og Benitez tar ut sine stjerner for å hvile den de siste kvarteret. Dermed får dem kjedelige mål mot seg helt på slutten. 
 Hjelpe og trøste.... E det virkelig ikkje mulig å kunne spelle såpass angrepsfotball at man kan prøve å sette mål nr to og tre for å avgjøre en kamp? Kjenne æ blir frustrert. 
 Så toppa det seg no i avslutninga av overgangsvinduet med at Robbie Keane ble solgt med 3-4 milliona pund i tap etter et halvt år. Og det uten at en kvalifisert erstatter blir henta inn! Når da Steven Gerrard blir skada i cupfadesen mot Everton i går, da begynne vårsesongen å se dyster ut. No mangle det barre at Torres blir skada, sånn at Liverpool må spelle med Benayoun og ngog på topp. Det lukter det mange mål av.... 
 Men kanskje neste sesong..... 
 ]]></description><pubDate>Thu, 05 Feb 2009 14:11:08 +0100</pubDate><category>Tanker om så mangt</category></item><item><title>At det går an...</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=1</link><description><![CDATA[  I England ble en lite gutt mishandlet til døde av en stefar og en "familievenn". Moren til Baby P var også innblandet i mishandlingen. 
  Les om saken i Dagbladet.  
 Jeg kjenner at jeg blir skuffet, trist og ikke minst rasende over at noen kan få seg til å mishandle og til slutt drepe et uskyldig forsvarsløst barn. Tenk for en utrolig redsel den lille gutten må ha følt når ikke en gang hans mor kunne gi han den beskyttelsen han trengte. Og enda mer rystende blir det når en finner ut at barnevernet var fullstendig klar over at barnet ikke hadde det godt, og likevel fikk de ikke ut fingeren før det var for sent. 
 14 år er maksimumsstraffen. Alt for lite spør du meg. Og jeg håper mora en gang kommer ut av narkotåken, og at hun må plages med skyldfølelse for resten av livet hennes. 
 ]]></description><pubDate>Thu, 11 Dec 2008 01:11:43 +0100</pubDate><category>Tanker om så mangt</category></item><item><title>Obamarama</title><link>http://iloapp.bjorkligarden.com/blog/jorgenbloggen?Home&amp;post=0</link><description><![CDATA[  Det kommer neppe som en nyhet på noen. Nyhetene har jo knapt handlet om noe annet. Obama vant valget i USA. Vel og bra. Jeg synes det er flott at USA, som har hatt og kanskje fremdeles har store rasemotsetninger, valgte en farget president. Obama virker som en god taler, og enkelte hevder han er lynende intelligent. 
 Det jeg finner snålt er likevel at det jubles slik over hele verden. Også i Norge ser jeg at enkelte jubler over seg av glede for at Obama vant. Hvorfor er det sånn? Har USA virkelig så stor betydning for oss her i Norge? 
 Jeg skulle likt å se de samme jubelreaksjonene i USA, dersom f.eks senterpartiet med Liv Signe Navarseter (ingen sammenlikning med Obama forøvrig) vinner neste stortingsvalg. 
 Det er vel bare meg som er så lite politisk engasjert. 
 ]]></description><pubDate>Wed, 05 Nov 2008 23:38:11 +0100</pubDate><category>Politikk</category></item></channel>
</rss>
